Dette er en historie om å miste venner
Ja, folk man ikke lenger kjenner
Han var en kjapt liten jævel løp
Jævelig fort han løp ifra meg
Han visste hva han hadde gjort
Han var en skurk, han var en baddie
Han trodde at vi var ferdige, men vi ikke
Det var vi ikke
Jeg fløy rett inn, drita og sur
Med pekefingeren rett i hveren
Rett på han, og gud du var min venn
Du var min beste friend Fortalte deg
alt om min verden slik jeg kjente den
Helvete, sa du?
Hva faen sa du nå?
Hva annet har du løpt om?
Nei, nei, du kan ikke gå Så sett deg ned,
la oss snakke om dette
Fortell meg alt om hvordan du er en liten fitte
Oops,
sorry,
skal ta meg sammen Men igjen,
trodde det var oss for alltid
Nå er jeg ensom,
jeg er lite glad Lykker å gråte naken på en skinnsofa
Dab på meg, dab på meg,
dab på meg,
dab på meg
Her sitter jeg naken på en sofa
Jeg tenker hardt på hva som er galt
Kanskje er det noe gærent med meg?
Ok, ja da, bla, bla, bla, bla, bla, bla, bla
Hvorfor må jeg alltid overanalysere?
Hvorfor er det alltid jeg som skaper problemer?
Er ikke dette hele poenget med venner?
Si dumme ting uten konsekvenser
Vent litt, hva med lojalitet?
Er man ikke venner gjennom tykt og tynt?
Faen, er ikke det hele greia med å ha venner?
Har jeg for høye krav til folk jeg kjenner?
Jeg er så lei bak snakking og dritt *,
det kom deg ut av mitt liv
Nå er jeg ensom,
jeg er lite glad Lykker å gråte naken på en skinnsofa
Dab på meg, dab på meg, dab på meg,
dab på meg