Jeg spurte om å ta deg med,
med til et hemmelig sted,
hvor vi bytter ut tin og dus,
med gress og bølger sur,
skjønner ikke at jeg turte.
At jeg spurte,
utrolig nok sa du ja,
vi kysset til det solen gikk ned,
ned ut i havet sted,
og du holdt hånden min.
Herregud, da fint så gikk det opp et lys,
jeg kunne se det på deg.
Du ville bli med meg hjem,
så skrek hun,
Herregud, hva er det du gjør?
Når jeg aldri gjort dette før.
Men Herregud, hva driver du med?
Vær så snill, du trenger ikke le.
Tilfeldig at jeg sto der jeg sto,
natten jeg treffte dere to,
begge ville ta meg med,
for å se på stjernene,
i det vi gikk ned mot vannet,
begynner tanken å vandre,
kan dette virkelig være sant?
Så skrek de, Herregud, hva er det du gjør?
Når jeg aldri gjort dette før.
Men Herregud, hva driver du med?
Vær så snill, du trenger ikke le.
Solen går ned,
aller siste sommerkveld,
du spør meg søtt om du kan få meg for deg selv.
Så vi stikker av, og du sier la meg,
ta med deg ned til stranda.
Du legger meg ned, kan dette virkelig skje?
Jeg holder rundt deg mens vi ruller i sanda.
Jeg er så klar for deg, men er du klar for meg?
Herregud, hva er det du gjør?
For jeg aldri gjort dette før.
Men Herregud, hva driver du med?
Vær så snill, du trenger ikke le.
Herregud, hva tenkte du der?
Slapp, og jeg fikser det her.
Men Herregud, hva driver du med?
Vær så snill, du trenger ikke le.