Tic-tac,
hjerte går i flikk-flakk,
hjernen løper siksak.
Stopp meg,
livet mitt er oppnett,
vil ikke våkne opp mer.
Fyre med klikk,
jeg har takket for det,
men syngen vet om jeg vil takke for meg.
Klokken henger over kåken, må jeg være våken?
Jeg kan høre at tiden slår,
som tråpet på min rute.
Og dagen trukler når alt er kvar,
jeg tråper på min pute.
Det er som det regner fra blå himmel,
og ingen andre ser det.
Og den skien jeg står under,
bare venter på å bli flere.
Jeg kan høre at tiden slår,
som tråpet på min rute.
Og dagen trukler når alt er kvar,
jeg tråper på min pute.
Det er som det regner fra blå himmel,
og ingen andre ser det.
Og den skien jeg står under,
bare venter på å bli flere.
Piler fra alle sider, brenger alt jeg sier.
Og farer lurer alle dager,
sammen hva jeg svarer.
De kan kalle meg det de vil,
men jeg er ikke no' rett.
Jeg driter opp i alt som du kaller for krett,
men jeg kan ikke være mester uten fjere krefter.
Jeg kan høre at tiden slår,
som tråpet på min rute.
Og dagen trukler når alt er kvar,
jeg tråper på min pute.
Det er som det regner fra blå himmel,
og ingen andre ser det.
Og den skien jeg står under,
bare venter på å bli flere.
Regn fra blå himmel, regn fra blå himmel,
regn fra blå himmel, regn fra blå himmel .
Regn fra blå himmel,
stein fra blå himmel,
hey Bruno.
gane
Or
gå
Blåhimmel,
blåhimmel, blåhimmel, blåhimmel
Det som det regner fra blåhimmel,
og ingen andre ser det
Ingen andre ser det
Og den skien jeg står under,
bare venter på å bli fredig
Blåhimmel
Et omhøret er tiden slår
Det som det regner fra blåhimmel,
og ingen andre ser det
Og den skien jeg står under,
bare venter på å bli fredig
Blåhimmel
Det som det regner fra blåhimmel,
og ingen andre ser det
Ingen andre ser det