Kvelden føller skuggar,
mamma bån i ruggar.
Røsen sku ikkje kome inn
medan føller ungen sinn,
når mamma sitt og sullar.
Mamma føller tårir,
ivi solfte borir.
Papa fôr til annå land,
heiman inn kjøkome og kam,
før guten kjem med årir.
Søv min søte sulli,
jeg vår helt gullig.
Bli
lik snille,
papa din,
han er glad i
guten sinn,
og han låger i tullet.
Det
er stilt i støga,
nå
sku bån i søva.
Søv å drømme,
og vekst
ek stor,
og er lite gull til far og mor.
Og søm å bån
i søva.